Köpenhamn – Göteborg - Oslo är en av Skandinaviens två viktigaste godskorridorer för både export och import. Varje dygn passerar 2400 lastbilar Svinesund (räknepunkten) och antalet lastbilar stiger kontinuerligt.
När Fehmarn Bält-förbindelsen öppnar 2021 väntas trafiken över Fehmarn mer än fördubblas och som en följd kommer godstransporterna över Öresund att mångdubblas. Utvecklingen väntas bli än mer köer, ökat antal olyckor, mycket stora miljöutmaningar och en potentiell förlust för näringslivet som löpande upplever kostsamma förseningar.
Den Skandinaviska möjligheten
Transportinfrastruktur och mobilitet har igenom historien utgjort fundamentet för hela den Skandinaviska ekonomin och utvecklingen. Jämfört med våra europiska grannar har vi alltid fått acceptera längre transportavstånd till både markander och samarbetspartners. Vi har kompenserat för detta genom hög effektivitet och kvalitet.
De sista 10 åren har situationen dock utvecklat sig dramatiskt. Infrastrukturen som byggdes för flera generationer sedan har blivit föråldrad och inte minst järnvägen kan inte längre leva upp till de krav och förväntningar som både näringsliv och ländernas befolkningen ställer. Konsekvensen blir att både godstransport och passagerartransport går över på vägarna med både köer och negativa miljökonsekvenser som resultat. Både samhällskostnaden och kostnaden för näringslivet stiger. Vi har kommit till en kritisk situation för järnväg och miljövänlig infrastruktur direkt hotar både tillväxt och miljömål. Befolkningens livskvalitet och säkerhet påverkas också negativt.
När Fehmarn Bält-förbindelsen öppnar 2021 väntas trafiken över Fehmarn mer än fördubblas och som en följd kommer godstransporterna över Öresund att mångdubblas. Utvecklingen väntas bli än mer köer, ökat antal olyckor, mycket stora miljöutmaningar och en potentiell förlust för näringslivet som löpande upplever kostsamma förseningar.
Den Skandinaviska möjligheten
Transportinfrastruktur och mobilitet har igenom historien utgjort fundamentet för hela den Skandinaviska ekonomin och utvecklingen. Jämfört med våra europiska grannar har vi alltid fått acceptera längre transportavstånd till både markander och samarbetspartners. Vi har kompenserat för detta genom hög effektivitet och kvalitet.
De sista 10 åren har situationen dock utvecklat sig dramatiskt. Infrastrukturen som byggdes för flera generationer sedan har blivit föråldrad och inte minst järnvägen kan inte längre leva upp till de krav och förväntningar som både näringsliv och ländernas befolkningen ställer. Konsekvensen blir att både godstransport och passagerartransport går över på vägarna med både köer och negativa miljökonsekvenser som resultat. Både samhällskostnaden och kostnaden för näringslivet stiger. Vi har kommit till en kritisk situation för järnväg och miljövänlig infrastruktur direkt hotar både tillväxt och miljömål. Befolkningens livskvalitet och säkerhet påverkas också negativt.
Transport av gods har blivet en av de största klimatbovarna
Enligt OECD står transportsektorn för den enskilt största ökningen av CO2-utsläpp i atmosfären i de skandinaviska länderna – och utvecklingen är mycket negativ.
Transporterna ökar hela tiden samtidigt som järnvägens marknadsandel har aldrig varit lägre. Mellan Göteborg och Oslo är järnvägens marknadsandel bara 17 % detta främst på grund av en sliten och föråldrad infrastruktur som är dåligt anpassad till dagens krav på punktlighet, kapacitet och frekvens. Transporterna flyttas därför över på väg med ett negativt resultat för både miljö och säkerhet. I Norge har regeringen länge haft en ambition om en fördubbling av godstrafiken på järnväg men utvecklingen har gått i mottsatt riktning. Bara förra året 2011 var det 200 0000 containers som skulle ha transporterats på järnväg som lastades över till väg och lastbil. Utvecklingen förklaras av näringslivets dåliga tillit till järnvägen och detta får ju givetvis stora konsekvenser för samhället i form av bland annat olyckstatistik och miljöpåverkan.
I Osloregionen är utsläppen från vägtrafik den största klimatutmaningen och sedan 1995 har utsläppen ökat med 24% och utgör nu 50% av regionen samlade utsläpp (SSB).
Hur vänder vi utvecklingen?
Utvecklingen är i behov av omfattande strukturförändringar om man skall uppfylla både näringslivets och privatpersoners behov av transporter samtidigt som man skall nå de uppsatta klimatbehoven. Det är varken rationellt eller realistiskt att bygga ut vägsystemet så att det har tillräcklig kapacitet för den nya ökningen av transporter och än mer för de förväntade. Även om bilarna bli mer och mer miljövänliga är utmaningarna om säkerhet och långsiktig hållbarhet stora. Att få över en större del av transporten av både gods och passagerartrafik till järnväg är alltså avgörande både i förhållande till miljö och kapacitet och har länge varit ett mål för de Skandinaviska länderna och EU.
Genom att göra järnvägstransport mer konkurrenskraftig kan man enligt Transportøkonomisk Institutt (TØI), fördubbla den nuvarande importen och exporten samtidigt som man reducerar CO2-utsläppen med en tredjedel. Därtill kommer en betydande samhällsvinst i form av mindre antal olyckor och bättre stadsmiljö.
Vad har höghastighetståg med grön godstransport att göra?
Järnvägens dåliga konkurrenssituation kan först och främst tillskrivas de kapacitetsutmaningar som uppstår när tåg med olika hastigheter skall använda samma spår.
De flesta som har rest med tåg i Skandinavien har säkert upplevt hur lätt det blir förseningar när ett lokaltåg eller godståg använder samma spår som InterCity –tågen. Om bara ett lokaltåg blir försenat kommer detta medföra förseningar för de andra tågen som befinner sig på samma spår. Förseningar sprider sig alltså mycket lätt och systemet är mycket sårbart.
Genom att bygga en ny höghastighetstågsbana frigörs kapacitet på de existerande spåren. Genom att skilja på tåg med hög hastighet och lokaltåg och godståg med lite lägre hastighet blir hela systemet både mer robust och punktligt samtidigt som man i ett slag ökar kapaciteten.
Avkarbonisering av transportsektorn innan 2050
Vårt mål är att utarbeta en körplan för hur de Skandinaviska länderna kan bli föregångsnationer när det gäller implementeringen av nationsöverskridande transportlösningar som är både gröna och konkurrenskraftiga.
Vi tror på helhetslösningar. Detta är en förutsättning för att få fram nya transportmönster som tar hand om många fler passagerare och godstransporter på ett miljömässigt och hållbart sätt.
Satsning på moderna järnvägar är till skillnad mot flyg och vägutbyggnad transportreducerade i den aspekten att den prioriterar en utveckling av tät bebyggelse i och omkring stationerna.
Under rubriken ”INFOBANK” lägger vi ut rapporter och fakta alltefter att de kommer fram i projeket. Vårt mål är att denna webbsida skall bidra i debatten om framtidens transportlösningar på ett fakatba http://www.dn.se/ekonomi/ferraritaget-klart-for-avgang serat, empiriskt och nyanserat sätt. Om du har information eller fakta som är relevat i frågan vill vi gärna att du hör av dig! Du hittar våra kontaktuppgifter under rubriken ”Om oss” och kan också komma i kontakt med projektet via på www.facebook.com/8millioncity
Vis alt
Oslo – Göteborg – København er en av de to viktigste godskorridorene for import/eksport i Skandinavia. 2400 lastebiler passerer tellepunktet på Svinesund hvert døgn, og de blir stadig flere. Utviklingen fører til kø, ulykker, enorme miljøutfordringer og et storttap for næringslivet som opplever stadige forsinkelser.
Det Skandinaviske tilfellet
Transportinfrastruktur og mobilitet har gjennom historien utgjort fundamentet for de skandinaviske landenes økonomiske vekst og utvikling. Sammenliknet med våre europeiske naboer har vi alltid måtte håndtere lengre transportavstander til markeder og samarbeidspartnere. Vi har tidligere kompensert for denne konkurranseulempen ved å investere i høyere effektivitet og kvalitet.
De siste 10 årene har imidlertid situasjonen utviklet seg dramatisk i feil retning. Infrastrukturen som ble bygget for flere generasjoner siden er utdatert og lar seg ikke lenger reparere med klattvise utbedringer. Spesielt jernbanen klarer ikke lenger å leve opp tilkapasitet og effektivitetskravene som innbyggere og næringslivet etterspør. Konsekvensen er at både godsfrakt og persontransport foregår på vei, og stadig flere av oss tilbringer stadig lang tid i bilkø. Dette fører til store økonomiske tap for næringslivet og enkeltindivider. Vi er kommet i en situasjon hvor den kritriske mangelen på skinnegående og miljøvennlig infrastruktur truer forutsetningene for vekst og utvikling, og går på bekostning av innbyggernes sikkerhet, helse og livskvalitet.
Det Skandinaviske tilfellet
Transportinfrastruktur og mobilitet har gjennom historien utgjort fundamentet for de skandinaviske landenes økonomiske vekst og utvikling. Sammenliknet med våre europeiske naboer har vi alltid måtte håndtere lengre transportavstander til markeder og samarbeidspartnere. Vi har tidligere kompensert for denne konkurranseulempen ved å investere i høyere effektivitet og kvalitet.
De siste 10 årene har imidlertid situasjonen utviklet seg dramatisk i feil retning. Infrastrukturen som ble bygget for flere generasjoner siden er utdatert og lar seg ikke lenger reparere med klattvise utbedringer. Spesielt jernbanen klarer ikke lenger å leve opp tilkapasitet og effektivitetskravene som innbyggere og næringslivet etterspør. Konsekvensen er at både godsfrakt og persontransport foregår på vei, og stadig flere av oss tilbringer stadig lang tid i bilkø. Dette fører til store økonomiske tap for næringslivet og enkeltindivider. Vi er kommet i en situasjon hvor den kritriske mangelen på skinnegående og miljøvennlig infrastruktur truer forutsetningene for vekst og utvikling, og går på bekostning av innbyggernes sikkerhet, helse og livskvalitet.
Transport er blitt en klimaversting
I følge OECD står transportsektoren for den største økningen i klimagassutslipp i de skandinaviske landene, og utviklingen er negativ. Selv om volumene øker, så har jernbanens markedsandel aldri vært lavere. Mellom Oslo og Göteborg er jernbanens markedsandel bare17 %, først og fremst på grunn av en utslitt og utdatert infrastruktur som ikke er tilpasset dagens krav til forutsigbarhet, kapasitet og frekvens. Transportørene har da ikke annet valg en å frakte varene på veien. 2400 lastebiler passerer tellepunktet på Svinesund hvert døgn, og andelen er stadig økende
I Norge har regjeringen lenge hatt en ambisjon om å doble godstrafikken på jernbanen, men utviklingen har gått i motsatt retning. Bare i fjor ble 200 000 containere som skulle vært fraktet med jernbanen kjørt på lastebil, fordi transportørene ikke har tillit til jernbanen. Dette har store samfunnskonsekvenser i forhold til trafikkulykker og miljø.
I Osloregionen er utslippene fra vegtrafikken den største klimautfordringen, og siden 1995 har utslippene økt med 24% og utgjør nå 50% avregionens totale utslipp av klimagasser (kilde: SSB).
Hvordan snur vi utviklingen?
Det er behov for omfattende strukturelle endringer dersom forventet behov for transport hos både næringsliv og privatpersoner skal kunne møtes, samtidig som det tas høyde for ressurs og miljøbegrensninger. Det er hverken rasjonelt eller realistisk å bygge ut nok kapasitet på vei. Selv om bilene blir stadig mer miljøvennlige så blir vi ikke kvitt utfordringene i forhold til kapasitet og ulykker. Å vri mer av transportarbeidet over på jernbane er derfor avgjørende både i forhold til miljø og kapasitet, og har lenge vært et mål både på nasjonalt nivå og for EU.
Ved å sikre bedre konkurransevilkår for godstransport på jernbane kan man, i følge Transportøkonomisk Institutt (TØI), doble dagens import og eksport samtidig som klimagassutslippene kuttes med 1/3. I tillegg kommer betydelige samfunnsgevinst i form av reduserte ulykker og bedret bymiljøsom følge av mindre støy og utslipp.
Hva har Høyhastighetstog med Grønn godsfrakt å gjøre?
Jernbanens manglende konkurransedyktighet skyldes først og fremst kapasitetsutfordringene som oppstår når tog med ulike hastigheter og stoppmønster bruker samme spor. De fleste som har reist med tog i Skandinavia har opplevd hvor lett forsinkelser kan oppstå når lokaltogene og godstogene bruker samme spor som InterCity-togene. Et slikt system er svært sårbart. Dersom f.eks. et lokaltog blir forsinket så vil det føre til forsinkelser også for alle de andre togene som befinner seg på sporet. Ved å bygge nye spor beregnet for høyhastighetstog frigjøres betydelig kapasitet på de eksisterende sporene ved at de raske togene kan gå på egne spor. Da får godstogene og lokaltogene som har likere hastigheter den kapasiteten de trenger.
Dekarbonisering av transportsektoren innen 2050
Vårt mål er å utarbeide et veikart for hvordan de Skandinaviske landene kan bli foregangsnasjoner når det gjelder å implementere løsninger for hvordan grensekryssende transport kan bli grønnere og mer konkurransedyktig. Vi tror på helhetlige og tverrsektorielle løsninger som den viktigste forutsetningen for å bidra til fremveksten av nye transportmønstre; der store godsvolumer og større antall reisende transporteres sammen til reisemålet med den mest effektive og grønneste transportformen. En satsning på moderne jernbane er i motstetning til fly- og veiutbygging transportreduserende i den forstand at det favoriserer utviklingen av kompakte bysentre i og rundt stasjonsknutepunktene.
Under fanen "INFOBANK" legger vi kontinuerlig ut rapporter og fakta etter hvert som de foreligger. Vårt ønske med denne nettsiden er å bidra til at debatten om fremtidens transportløsninger foregår empirisk, etterrettelig og faktabasert. Sitter du med relevant kunnskap om teamet så formidler vi den gjerne! Du finner vår kontaktinfo under fanen "OM OSS". Du kan også komme i dialog med oss via vår Facebookside: www.facebook.com/8millioncity
Vis alt
Oslo – Göteborg – København er en af de to vigtigste godskorridorer for import/eksport i Skandinavien. 2400 lastbiler passerer tællepunktet på Svinesund hvert døgn, og antallet vokser. Når Femern Bælt-forbindelsen åbner i 2021, vil trafikken over Femern blive mere end fordoblet, og som en følge heraf skal der transporteres dobbelt så meget gods over Øresund. Udviklingen fører til køer, ulykker, enorme miljøudfordringer og et stort tab for erhvervslivet, som løbende oplever forsinkelser.
Det skandinaviske tilfælde
Transportinfrastruktur og mobilitet har gennem historien udgjort fundamentet for de skandinaviske landes økonomiske vækst og udvikling. Sammenlignet med vores europæiske naboer har vi altid måttet acceptere længere transportafstande til markeder og samarbejdspartnere. Vi har tidligere kompenseret for denne konkurrenceulempe ved at investere i højere effektivitet og kvalitet.
Det skandinaviske tilfælde
Transportinfrastruktur og mobilitet har gennem historien udgjort fundamentet for de skandinaviske landes økonomiske vækst og udvikling. Sammenlignet med vores europæiske naboer har vi altid måttet acceptere længere transportafstande til markeder og samarbejdspartnere. Vi har tidligere kompenseret for denne konkurrenceulempe ved at investere i højere effektivitet og kvalitet.
De seneste 10 år har situationen imidlertid udviklet sig dramatisk i den forkerte retning. Infrastrukturen, som blev bygget for flere generationer siden, er forældet og kan ikke længere udbedres med enkelte reparationer. Især jernbanen kan ikke længere leve op til de kapacitets- og effektivitetskrav, som befolkningen og erhvervslivet stiller. Konsekvensen er, at både godstransport og persontransport foregår på vejene, og stadig flere af os tilbringer lang tid i bilkø. Dette fører til store økonomiske tab for erhvervslivet og for den enkelte. Vi er kommet i en situation, hvor den kritiske mangel på jernbaner og miljøvenlig infrastruktur truer forudsætningerne for vækst og udvikling på bekostning af befolkningens sikkerhed, sundhed og livskvalitet.
Transport er blevet en af de største klimasyndere
Ifølge OECD står transportsektoren for den største forøgelse af CO2-udledning i atmosfæren i de skandinaviske lande, og udviklingen er negativ.Selv om mængderne vokser, har jernbanens markedsandel aldrig været lavere.Mellem Oslo og Göteborg er jernbanens markedsandel kun 17 %, først og fremmest på grund af en udslidt og forældet infrastruktur, som ikke er tilpasset dagens krav til forudsigelighed, kapacitet og frekvens.
Transportfirmaerne har derfor ikke andet valg end at transportere varerne på vejen. I Norge har regeringen længe haft en ambition om at fordoble godstrafikken på jernbanen, men udviklingen er gået i den modsatte retning. Alene i fjor blev 200.000 containere, som skulle have været fragtet på jernbane, kørt på lastbil, fordi transportfirmaerne ikke har tillid til jernbanen. Dette har store samfundskonsekvenser i forhold til trafikulykker og miljø.
I Osloregionen er udledningen fra vejtrafikken den største klimaudfordring, og siden 1995 er udledningen blevet øget med 24 % og udgør nu 50 % af regionens samlede udledning af klimagasser (kilde: SSB).
Hvordan vender vi udviklingen?
Der er behov for omfattende strukturændringer, hvis man skal opfylde det forventede behov for transport hos både erhvervsliv og privatpersoner, samtidig med at der tages højde for ressourcer og miljørestriktioner. Det er hverken rationelt eller realistisk at udbygge vejene, så de har tilstrækkelig kapacitet. Selv om bilerne bliver stadigt mere miljøvenlige, slipper vi ikke for de udfordringer, der er i forhold til kapacitet og ulykker. At få lagt mere af transportarbejdet over på jernbane er derfor afgørende i forhold til både miljø og kapacitet og har længe været et mål både på nationalt niveau og for EU.
Ved at sikre bedre konkurrencevilkår for godstransport på jernbane kan man, ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI), fordoble den nuværende import og eksport og samtidig reducere CO2-udledningen med 1/3. Dertil kommer en betydelig samfundsgevinst i form af færre ulykker og et bedre bymiljø som følge af mindre støj og udledning.
Hvad har højhastighedstog med grøn godstransport at gøre?
Jernbanens manglende konkurrenceevne skyldes først og fremmest de kapacitetsudfordringer, der opstår, når tog med forskellige hastigheder og stopmønstre anvender samme spor.
De fleste, der har rejst med tog i Skandinavien, har oplevet, hvor let der kan opstå forsinkelser, når lokaltog og godstog benytter samme spor som InterCity-togene. Et sådant system er meget sårbart. Hvis f.eks. et lokaltog bliver forsinket, vil det også medføre forsinkelser for alle de andre tog, der befinder sig på sporet. Ved at bygge nye spor beregnet til højhastighedstog frigøres betydelig kapacitet på de eksisterende spor, fordi de hurtige tog kan køre på egne spor. Dermed får godstog og lokaltog, hvis hastigheder ligner hinanden, den kapacitet, de har brug for.
Dekarbonisering af transportsektoren inden 2050
Vores mål er at udarbejde en køreplan for, hvordan de skandinaviske lande kan blive foregangsnationer, når det gælder implementering af løsninger for, hvordan transport hen over grænserne kan blive grønnere og mere konkurrencedygtig. Vi tror på helhedsløsninger og løsninger på tværs af sektorer som den vigtigste forudsætning for at bidrage til fremvæksten af nye transportmønstre, hvor store godsmængder og flere rejsende transporteres sammen til rejsemålet med den mest effektive og grønneste transportform.
En satsning på moderne jernbane er i modsætning til fly- og vejudbygning transportreducerende i den forstand, at det favoriserer udviklingen af tætte bycentre i og omkring stationerne.
Under fanen ”INFOBANK” lægger vi løbende rapporter og fakta ud, efterhånden som de foreligger. Vores ønske med denne webside er at bidrage til, at debatten om fremtidens transportløsninger foregår empirisk, objektivt og faktabaseret. Hvis du sidder inde med relevant viden om emnet, formidler vi den gerne! Du finder vores kontaktoplysninger under fanen ”OM OS”. Du kan også komme i dialog med os via vores Facebookside:www.facebook.com/8millioncity
Vis alt